Mylderet av ulike teleskop virker nærmest uendelig og noen ganger kan det virke som om man må ha doktorgrad i både astronomi, optikk, elektronikk og IT for i det hele tatt å forstå hva som skiller det ene teleskopet fra det andre. Vel, fullt så komplisert er det heldigvis ikke, men du bør allikevel være forbedert på å bruke litt tid på å finne frem til ditt teleskop.
Det kan kanskje også være en aldri så liten trøst å vite at de fleste som har holdt på med astronomi i mange år og som kanskje har kjøpt mange teleskop opp igjennom årene, ofte bruker måneder og år på å velge et nytt teleskop. Dette fordi de vet at valg av teleskop er en veldig personlig ting som er helt avhengig av hva du ønsker (og hvor mye penger du har) og forskjellige teleskopers ulike egenskaper.
Du bør også tenke gjennom hvor du ønsker å bruke teleskopet. Bor du et sted med lite lysforurensning og skal benytte teleskopet først og fremst i hagen eller kanskje til og med fastmontert i et eget observatorium, vil ikke portabilitet være noe problem. Da kan du gjerne kjøpe et stort og tungt teleskop som er vanskelig å frakte. Men dersom du planlegger å reise mye med teleskopet, enten du vil ta med deg teleskopet på flyet til syden eller i bilen til hytta, trenger du et portabelt teleskop som lar seg frakte dit du ønsker.
I denne guiden skal jeg forsøke å hjelpe deg litt på vei når du skal velge teleskop og forhåpentligvis gjøre valget litt enklere. Men som sagt, vær forberedt på å bruke litt tid og vær tolmodig. Hvis ikke, er risikoen stor for at du kjøper et teleskop du ikke vil få noe særlig glede av.
Først litt terminologi
Som på de fleste fagområder, støter man borti en del fremmede begrep også når man snakker om teleskop. I denne artikkelen vil du kunne møte på bl.a. følgende begreper:
| Apertur |
Lysåpning målt i diameteren på åpningen der lyset kommer inn i fronten av teleskopet. Måles enten i tommer eller mm. F.eks. når man snakker om et 4 tommers teleskop er dette det samme som et 100 mm teleskop (selv om dette ikke er helt presist da 1 tomme tilsvarer ca. 25,4 mm). Apertur regnes av mange som den viktigste parameteren for et teleskop da den forteller hvor mye lys teleskopet er i stand til å samle inn. Dette er avgjørende for hvor svake og fjerne objekter man er i stand til å se. Vær allikevel oppmerksom på at større aperturer krever bedre atmosfæriske forhold (se egen artikkel om Seeing). Her i Norge er vi dessverre ikke unnet de beste forholdene så store teleskoper kan til tider være vanskelig å bruke. |
| Brennvidde |
Avstanden fra frontlinsen eller speilet til brennpunktet. For enkle linse- eller speilteleskop, er dette den faktiske avstanden, men for avanserte katadioptriske teleskop (se nedenfor), er dette en beregnet avstand. |
| Åpningsforhold |
Åpningsforhold, eller f-ratio, beskriver forholdet mellom teleskopets apertur og brennvidde og er det samme målet som man ofte ser på vanlige kameraobjektiver. Et teleskop med en brennvidde på 2000 mm og en apertur på 200mm, har et åpningsforhold på f/10. Et teleskop med brennvidde på 750 mm og apertur på 150 mm har et åpningsforhold på f/5. |
| Okular |
Øyelinsen man ser inn i teleskopet med. Okularet forstørrer bildet i teleskopet og projekterer dette bildet til øyet. Det finnes mange ulike typer okularer, men de viktigste parametrene som beskriver alle okularer, er følgende:
| - Fysisk størrelse |
Okularer kommer i tre fysiske størrelser, beregnet for ulike typer teleskop. Disse måles i diameter hvor de minste er 0,965 tommer (lite brukt i moderne teleskop), de mellomste (og mest brukte) er 1,25 tommer og de største er 2 tommer. |
| - Brennvidde |
Brennvidden til et okular måles i mm og varierer normalt fra ca. 4 mm til ca. 45 mm. Jo lavere brennvidde, jo større forstørrelse i telesopet. |
| - AFOW |
Apparent Field of View (tilsynelatende synsfelt). Betegnelse for hvor stort synsfelt øyet oppfatter bildet i okularet. Varierer fra ca. 40° til ca. 100°. |
| - Øyeavstand |
"Eye relief" på engelsk. Betegner den fysiske avstanden fra okularlinsen nærmest øyet og øyeeplet. Varierer typisk fra 10-20 mm. Lengre øyeavstand er mer behagelig å bruke og er spesielt gunstig for brukere av briller. |
Et rimelig okular koster typisk noen få hundrelapper, men de virkelig dyre okularene kan fort koste flere tusen kroner. Et dårlig okular vil føre til at man ikke får utnyttet teleskopets fulle potensiale, men de færreste vil ha glede av den ekstra kvaliteten de aller dyreste okularene innehar.
|
| Forstørrelse |
Hvor mange ganger et teleskop forstørrer kan beregnes ved å dele teleskopets brennvidde med okularets brennvidde. F.eks. om man benytter et 10 mm okular sammen med et teleskop med 1.000 mm brennvidde, vil man få 1.000/10 = 100x forstørrelse. Som en tommelfingerregel regner man at et teleskops største teoretiske forstørrelse er apertur (mm) ganger 2. Et 50mm teleskop vil dermed ha en maks teoretisk forstørrelse på 100 ganger. |
| DSO |
Deep Sky Objekter, dvs. lyssvake objekter som ligger langt unna oss, f.eks. galakser og stjernetåker. |
Typer teleskop
Vi regner vanligvis med tre grunnleggende design av teleskop beregnet for amatørastronomi. Disse er refraktorer (linseteleskop), Newton reflektorer (speilteleskop) og til slutt katadioptriske (miks av linser og speil).
Refraktorer
Refraktoren er det designet som de fleste ser for seg når de tenker på et teleskop. De er vanligvis lange, smale teleskop som benytter en linse i fronten av teleskoptuben for å samle lys. Observatøren ser gjennom et okular i bakenden av teleskopet der lyset fokuseres og danner et bilde. Refraktorer er ettertraktet for sine skarpe og kontrastrike bilder og er best egnet for å studere månen og planetene. Den siste tiden har også korte refraktorer (kort brennvidde) blitt veldig populære, spesielt til fotografering av DSO.
De mest avanserte refraktorene er såkalte apokromatiske refraktorer (APO). Disse har kompliserte linser bestående av ulike elementer som samler alle fargene i samme fokalplan og dermed mer eller mindre eliminerer fargefeilene som vanlige refraktorer ellers ofte er plaget med. Disse teleskopene er også veldig dyre og prisen øker eksponensielt med teleskopets størrelse.
Newton reflektorer
Newton reflektorer benytter et høypolert krummet speil i bakenden av teleskoptuben for å samle lys. Dette speilet reflekterer og samler lyset som så treffer et lite speil ved fronten av teleskopet. Lyset reflekteres inn i en fokuser og et okular montert på siden av teleskoptuben. Observatøren er derfor plassert ved frontenden av teleskopet. Disse teleskopene blir ofte betraktet som de beste allround teleskopene siden deres store apertur (åpning) samler mye lys og gir gode planetobservasjoner så vel som DSO, alt i alt til en moderat pris.
Katadioptriske teleskop
Katadioptriske teleskop bruker en sammensetning av optiske systemer. Nærmere bestemt, både speil og linser benyttes for å samle og fokusere innkommende lys. Observatøren kikker gjennom et okular plassert i bakenden av teleskoptuben der lyset fokuseres. De to mest vanlig tilgjengelige katodioptriske designene er Schmidt-Cassegrain og Maksutov-Cassegrain. De tilbyr superb portabilitet siden deres optiske tuber har en kompakt design så vel som førsteklasses optisk kvalitet. De er også de mest populære teleskopene for bruk til astrofotografering. De er gjerne dyrere enn Newton reflektorer men rimeligere enn refraktorer av samme størrelse (apertur).
Stativ og monteringer
Et teleskop (ofte referert til som OTA = "Optical Tube Assembly"). festes til et stativ ved hjelp av en såkalt montering. Valg av riktig stativ og montering er ofte vel så viktig som selve teleskopet.
Hvis du har forsøkt å se gjennom et sugerør og samtidig holde bildet i den andre enden stødig, vet du at dette nærmest er umulig. Tilsvarende for teleskop, vil den minste bevegelse eller vibrasjon føre til at bildet hopper og danser og det blir omtrent umulig å bruke teleskopet. Derfor er det viktig å velge et stativ som er solid og stødig slik at man unngår mest mulig bevegelse. Samtidig må man ofte velge mellom portabilitet og stødighet. Lette aluminiumsstativ er lette å å ta med seg da de veier lite. De er også mindre stabile. Tunge stålstativ veier adskillig mer, men tilbyr samtidig et mye stødigere fundament for teleskopet.
Videre er valget av montering vel så viktig. Det finnes en rekke ulike typer beregnet til ulike formål og som alle har sine ulemper og fordeler. Nedenfor er beskrevet de mest vanlige monteringene.
Alt-azimuth montering
Dette er den enkleste monteringen på vanlig stativ og har mye til felles med typiske foto-stativ. Teleskopet kan beveges vertikalt (altitude) og horisontalt (azimuth). Fordelen med denne monterinen er at den er lett å ta med seg overalt og veldig enkel å bruke.
Monteringen benyttes vanligvis til enklere refraktorer eller som et lett reisestativ.
Tysk ekvatorialmontering
Tysk ekvatorialmontering er en genial montering som gjør at teleskopet kan følge stjernenes (tilsynelatende) bevegelse over himmelen kun ved å bevege en akse. Denne er spesielt godt egnet til astrofotografering med lange lukkertider. Monteringen kan utstyres med både motorer (på en eller begge aksene) såvel som datastyring.
Monteringen benyttes til alle typer telescop, refraktorer, newton reflektorer og katadioptriske teleskop.
Dobson-montering
Dobsonmonteringen ble funnet opp av John Dobson og har blitt veldig populær først og fremst pga. sin enkelhet. Reflektorer montert på en dobsonmontering kalles ofte dobsonteleskop, eller "Dobs". Fordelen med disse er at det gir uten sammenligning mest valuta for pengene siden selve monteringen er veldig rimelig og man kan i steden benytte pengene til mest mulig apartur. De aller største amatørteleskopene er da også dobs og spesielt i USA er det populært med slike helt opp i 25 tommer (67cm) eller mer. Disse enorme dobsene vil under gunstige forhold kunne vise fantastiske detaljer på planeter og DSO. Dobsonmonteringen er derimot lite egnet til astrofotografering og kan evt. kun benyttes til korte eksponeringer (f.eks. av månen eller lyssterke planeter).
Men det er også mulig å plassere en dobson-montering på en dobson ekvatorialplattform, noe som gjør det mulig å benytte lagne eksponeringer også for dobson-monteringer.
Dobson-monteringen benyttes utelukkende til Newton-reflektorer (og tilsvarende designs).
Gaffelmontering
Gaffelmontering er mest vanlig på katadioptriske teleskop. Her er teleskopet montert mellom to armer der teleskopet kan beveges i to akser, en horisontal og en diagonal. Fordelen med en gaffelmontering i forhold til en tysk ekvatorialmontering, er at den er enklere å bruke og lettere siden man slipper de tunge motvektene en tysk ekvatorialmontering trenger (dog vil man måtte balansere teleskopet på en gaffelmontering om man kobler til utstyr som f.eks. kamera som bringer teleskopet ut av balanse på den vertikale aksen). Gaffelmontering er derfor spesielt godt egnet for visuelt bruk, men kan også benyttes for astrofotografering med kortere ( < 30 sek.) eksponeringer.
De aller fleste gaffelmonteringer er motordrevne og gjerne koblet til en såkalt "goto-computer" som peker teleskopet dit du vil.
For lengre eksponeringer som man trenger f.eks. for DSO, må man benytte en såkalt ekvatorial-wedge sammen med gaffelmonteringen. Denne flytter teleskopets planakse slik at denne står i forhold til jordaksen. Dermed kan man følge et himmelobjekt kun ved å bevege den ene aksen. Wedgen hindrer også rotasjon som man ellers vil få med gaffelmontering.
Bruksområder
Tabellen nedenfor viser hvilke bruksområder de vanligste teleskoptypene egner seg for. Dette er en generalisering og vær oppmerksom på at det er mange andre faktorer som også påvirker hvor godt egnet et teleskop er for ulike formål. Vær også oppmerksom på at tabellen tildels blander sammen teleskop (OTA) og montering.
Skalaen er fra 1=Uegnet til 5=Godt egnet.
|
|
Visuell observasjon
|
Astrofotografering
|
|
Teleskopdesign/-montering
|
Månen
|
Planeter
|
DSO
|
Månen
|
Planeter
|
DSO
|
|
Refraktorer
|
|
|
|
|
|
|
|
Kromatisk
|
4
|
4
|
3
|
3
|
3
|
3
|
|
Semi-apo
|
4
|
4
|
4
|
4
|
4
|
4
|
|
Apokromatisk
|
5
|
5
|
4
|
5
|
5
|
5
|
|
Newton reflektorer
|
|
|
|
|
|
|
|
Tysk ekvatorialmontering
|
4
|
4
|
5
|
4
|
4
|
4
|
|
Dobson-montering
|
4
|
4
|
5
|
3
|
2
|
1
|
|
Katadioptriske
|
|
|
|
|
|
|
|
Schmidt-Cassegrain
|
5
|
5
|
5
|
5
|
5
|
4*)
|
|
Maksutov-Cassegrain
|
4
|
5
|
5
|
5
|
5
|
4*)
|
|
Ritchey-Chrétien
|
5
|
5
|
5
|
5
|
5
|
5*)
|
*) Ved bruk av ekvatorialadapter
Hva bør jeg velge?
Selv om denne artikkelen forhåpentligvis gir deg litt mer informasjon for å gjøre deg i stand til å velge teleskopet som passer for deg, bør du bruke litt tid på å finne ut hva du vil ha. Spør venner, kollegaer eller kjente som driver med astronomi. Spør i diskusjonsforum som f.eks. her på Stjerneporten. Meld deg inn i en astronomiforening i ditt nærområde.
Dersom det arrangeres en observasjonsaften i din lokale astronomiforening, benytt sjansen til å gjøre deg bedre kjent med de ulike alternativene.
Nedenfor har jeg forsøkt å sette opp noen alternativer i forskjellige prisklasser. Disse teleskopene leveres alle komplett slik at de kan benyttes til observasjoner uten ytterligere utstyr. Vær allikevel oppmerksom på at du raskt vil ønske å investere i ytterligere tilbehør, noe du bør ta høyde for i ditt budsjett.
Listen representerer kun et lite utvalg av tilgjengelige teleskoper opp til kr. 20.000,- men det finnes også langt dyrere teleskop for den avanserte viderekommende med tykk lommebok. For en komplett oversikt, se utvalget hos de forskjellige norske forhandlerne og produsentenes websider (se Lenker).
Vær også oppmerksom på at mange norske forhandlere selger gamle/utgåtte modeller, så sjekk også med produsenten. Ikke nøl med å ta kontakt med leverandøren og forhør deg om nye modeller. De norske forhandlerne er heller ikke alltid like flinke til å holde sine websider ajour, så informasjonen her er ikke alltid til å stole på.
Når det gjelder priser, kan disse variere mye. Prisene som de norske forhandlerne opererer med er også ganske høye sammenlignet med USA. F.eks. koster et Meade LX-90 ca. 20.000 kroner her i Norge, men kjøper du teleskopet i USA, kommer det på ca. 16.000 inklusive frakt og mva. Det burde derfor være godt mulig å prutte litt om du kjøper teleskopet ditt fra en norsk forhandler. Alternativt kan du kjøpe teleskopet fra USA, men vær oppmerksom på at du da går glipp av bl.a. norsk reklamasjonsrett. Frakten hjem til Norge kan også være en utfordring. Og skulle du være så uheldig å måtte reklamere på et teleskop kjøpt i utlandet, må du selv sørge for returen.
Et godt alternativ kan være å kjøpe et brukt teleskop. De aller fleste behandler teleskopene sine nærmest som babyer og du kan ofte kjøpe et pent brukt teleskop som gjør nytten like godt som et nytt.
Prisklasse under 2.000,-
La meg si det med en gang. Styr langt unna billige ”supermarked-teleskop” som reklamerer med ”400x forstørrelse” ol. Disse teleskopene egner seg knapt som leketøy og langt mindre til å se på stjerner og planeter.
Teleskopene nedenfor derimot er gode, enkle teleskop godt egnet for nybegynnere. Det tas forbehold om mulige feil.
|
Sky-Watcher Infinity 76
|
Pris: 548,-
Teleskop for de minste.
Beregnet for barn fra 5 til 10 år. Teleskopet er enkel i bruk, gir lav forstørrelse slik at det er lett å finne frem. Med dette kan minstemann i familien reise på oppdagelsesferd i himmelrommet - helt på egenhånd".
|
|
Celestron Firstscope 60 AZ
|
Pris: 1.355,-
60mm Akromatisk refraktor brennvidde 700mm (f/11.66), multicoated optikk. Leveres med 1¼" MA 20mm (35x), 1¼" MA 10mm (70x), 1¼" stjernediagonal, StarPointer rødpunktsøker,1¼" 1,5x vendeprisme, Alt-azimuth monteringmed vertikal finjustering, Justerbart aluminiumsstativ med utstyrshylle.
|
|
Sky-Watcher P1141 EQ-1
|
Pris: 1.595,-
En kompakt reflektor på ekvatorialmontering.
|
|
Sky-Watcher 709 EQ1
|
Pris: 1.595,-
Et begynnerteleskop med ekvatorialmontering for å observere Månen, planetene og de mest lyssterke deep-sky objektene.
|
|
Orion Observer 70 EQ
|
Pris: 1.670,-
70mm f/10 akromatisk refraktor. Leveres med EQ1 tysk ekvatorialmontering, 1.25" fokuser, 1.25" speildiagonal, 10mm og 25mm Explorer
II okularer og red-dot søker.
|